NSB er…:

• …tilstede også i sosiale medier.
• …sultefôret.
• …blitt betydelig svekket som følge av at vi ikke har levert tjenesten til kundene slik vi har lovet.
• …bedre på buss enn på tog.
• …glad for å få på plass en kompensasjonsordning.
• …noe møkk.
• …stengt regelstyrt og bruker bare hodet litt i ettertid.

Jeg konkluderer med at meningene på internett er ganske samstemt negative. Jeg skal ikke begi med ut på en lengre avhandling om dette, men heller gå rett på mine erfaringer fra i dag.

Testen

Dato: 26. februar

Strekning: Gulskogen – Lysaker, tur/retur.

Utgjør et representativt utvalg? Nei, langt ifra.

Jeg trasker bort til Gulskogen stasjon for å ta 8:34-toget. Jeg skal på et jobbintervju på Lysaker kl 10 og har god tid.  Jeg går til en billettautomat og kjøper meg en billett, men akkurat i det billetten er skrevet ut kommer det en beskjed over høyttaleranlegget. Toget er 25-30 minutter forsinket på grunn av problemer med sporvekslere. Vi er da rundt 15 personer som venter og minst to beslutter å kjøre selv. Jeg har alltid en nødløsning klar, og i dag er det å ta bil. Jeg må isåfall gå hjem og hente bil senest kl 9. Det er snøvær så jeg går inn på venterommet. Der er det godt og varmt, men ikke så mange benker. 25 minutter senere kommer toget og resten av reisen går som smurt (Holdt på å si på skinner).

Også på returen er toget forsinket, men bare 6 minutter. Også på Lysaker er det oppvarmet venterom, og i tillegg  god informasjon på skjermer.

Resultat:

+ God informasjon.
+ Oppvarmede venterom.

- Togene var faktisk forsinket.
- 86,- hver vei er i meste laget for en togtur på litt over 30 minutter. I hvertfall når produktet ikke leveres til rett tid.

Eller: How to mount a Dell Inspiron 6000 LCD display in a Inspiron 8600.

Plutselig en dag før jul ble skjermen på min bærbare datamaskin svart. Min trofaste bærbare er en Dell Inspiron 8600 og er fem og et halvt år gammel. Altså i sin beste alder. Den har tidligere oppført seg utmerket, med unntak av en cd-spiller som dell har byttet ufrivillig (morsom historie, forresten (kanskje det kommer et innlegg om den episoden)). Jeg fant ut at skjermen fortsatt virket, men bakgrunnsbelysningen var gått. Så jeg kunne fortsette å bruke skjermen hvis jeg satt 10 cm unna, myste og lyste direkte på den med en lommelykt eller lampe. Litt upraktisk i lengden.

Feilsøking

Etter litt googling fant jeg en mulig synder. Skjermen er opplyst av et kaldkatoderør som opererer på høy spenning (rundt 1000 volt, tror jeg). Denne spenningen genereres på det eget kretskort, en inverter, og dette har tendens til å ryke på eldre pc-er. På ebay fant jeg mange brukte invertere som kostet fra $3 til $20. Jeg bestillte en fra Asia for $6 inkludert frakt. Kjekt! For å kunne bruke pc-en imens fikk jeg låne en ekstern skjerm av Rolv Marius. Veldig kjekt!

Kaldkatoderør og isolasjon.

Etter jul ankom pakken og jeg fikk testen den ny inverteren. I det jeg starter pc-en lyser den i tre sekunder men blir svart igjen. Hvafforno? Nygjerrig som jeg er begynner jeg å skru opp selve LCD-skjermen og fjerner mye plast merket Warning og Do not touch this part. Etter mye graving i diverse plastlag og metaller finner jeg katoderøret. Det virker som om loddepunktet i den ene enden har røket for ledningen er løs.  Trolig har den kortsluttet og det er derfor den nye inverteren bare virket noen sekunder. Litt senere samme dag er jeg uforsiktig og knuser katoderøret. Isj. Dermed kan skjermen kasseres. Kanskje likegreit, for det var en kronglete lodding.

Ny og gammel inverter.

Ny LCD

Jakten på ny LCD starter, og til alt hell har broren min en donor-bærbar (på grunn av ustabilt hovedkort), som er av samme merke og størrelse. Problemet er at den er en del år nyere. Kan virkelig Dell ha gjort det enkelt for meg å bytte skjerm? Er kontaktene de samme? Er skruene plassert de samme stedene?

To skruefester er i veien og må fjernes.

Jeg skrur opp og ser at mye er det samme. Men inverteren er større på den nye skjermen og to skruefester må bort. Det er en smal sak for dremmel-kopien min fra Clas Ohlson. I tillegg må inverteren flyttes en centimeter for at kablene på baksiden skal ligge riktig, men det var bare å fjerne en skrue og brette litt på et metallfeste.

Flyttet inverteren på den nye skjermen 1 cm til høyre.

Tilkoblingen

Men vil pc-en godkjenne den nye skjermen? Er det samme signaltype, og alt det der? Når jeg får koblet til skjermen (selvsagt mens strømmen er på, jeg hører da tross alt på musikk fra pc-en til arbeidet) virker bakgrunnsbelysningen utmerket, men bildet skjelver som gelé. I tillegg er det noen fine striper til høyre i bildet.

Bildet skjelver og høyre side er dekket av morsomme farger.

Jeg restarter og leker med innstillingene til skjermen og plutselig virker alt som det skal. Yess! Litt skruing og montering av plastbiter gjenstod og plutselig var alt på plass. Det var som å få en ny pc!

Konklusjon

• Utgifter: $6, men den nye delen var ikke nødvendig.
• Tidforbruk: Noen timer med feilssøking. En time på ebay. En måned venting på pakke. Litt mer skuing og knusing av lampe. Mer skruing og montering.
• Læreutbytte: Fikk skrudd mye og fått sett innholdet i en LCD. Veldig spennende!

Suksess 1: Mini-jack

Mini-jack

For noen år siden virket det som om alle mobilprodusenter ville ha sin egen plugg for eksternt lydutstyr. Det betydde at kun øreproppene til Nokia passet i en Nokia-mobil osv. Men så plutselig begynner alle å bruke mini-jack. Fryd!

Suksess 2: Ladekabler til mobiler

Tidligere i år kom nyheten om at brorparten av mobilprodusentene har gått inn for en felles standard på ladekabler. Micro USB skal brukes og det er jo allerede en godt innarbeidet kabelplugg! Stas! Mer hos Digi.

Suksess 3: PDF

Adobe gjorde noe genialt i 1993 når de oppfant PDF, eller Portable Document Format om du vil. Det er en åpen standard og i dag ser det ut som de fleste bruker den. Vel nesten; det dukker innimellom opp et og annet word-dokument i innboksen min, men det blir stadig færre. Genialt!

Nederlag 1: Sporvidde

Dobbeltspor (CC-BY-SA)

Tog er stas. Tog trenger skinner. Skinner er tjukke metallbjelker med en svært lang lengde, men heller beskjeden bredde. Et spor består av to slike skinner og sporvidden er avstanden mellom dem, målt på innsiden.  Kunne det ikke vært stas om alle brukte den samme vidden? Jo, men det hadde vært ALTFOR enkelt. Jeg finner på Wikipedia at det finnes minst 16 forskjellige vidder omkring i verden.

Men hvorfor er det slik? Smalsporet jernbane kan ha krappere svinger og er billige å legge, mens bredsporet gir større stabilitet og tillater høyere hastigheter. Og så lenge hvert land, område eller dal hadde sitt jernbanenett trengte man ikke bry seg om hva andre gjorde. Men i dag er mye av jernbanen koblet sammen. Heldigvis har man kommet fram til et kompromiss og 60% av all jernbane bruker i dag normalspor. I overganger til de resterende 40% må man enten lasse om gods og passasjerer, eller skifte understell. Eventuelt kan man ha flere vidder på samme spor. Det gjøres ved å ha tre eller fire skinner i sporet. Uansett er det tidkrevende og kostabart i lengden.

Nederlag 2: USB

Ja, jeg vet at USB i utgangspunktet er en god standard, men det virker som om man glemte å bruke en plugg som er egnet for smått utstyr. Her er ikke problemet mangel på standard men heller at få bruker den. Micro-USB -pluggen (som jeg tidligere har nevnt) burde vært et naturlig valg for de fleste produsentene av småelektronikk som ville koble seg mot en pc/mac for å utveksle strøm eller data. Men neida; her skal vi helst lage vår egen plugg! Det medfører et salig kabelrot hvor hver kabel bare kan brukes på ett produkt. Jeg ser imidlertidig at det har bedret seg den siste tiden, men det er mye synding fremdeles.

Nederlag 3: Webutvikling

Det finnes standarder for HTML og CSS som i teorien gjør at man kan velge hvilken nettleser man vil. I praksis må alle som driver webutvikling teste selv de enkleste nettsidene i Opera, Internett Explorer (av ymse årganger), Firefox, Chrome, Safari etc. Hvorfor det? Jo fordi ingen av de viser alt likt. Hvor ikke det? Ikke spør meg. Men jeg liker det ikke!

Nederlag 4: Lynmeldinger og internettelefoni

Nok et teknologirelatert nederlag. Klart det finnes åpne standarder for både lynmeldinger og telefonering over Internett, men allikevel er det de lukkede protokollene til MSN og Skype som brukes mest. Kanskje det blir mer åpent med tiden?

Nederlag 5: SI-enheter

Vi er heldige i Norge. Vi har fysiske måleenheter som henger sammen. Jeg har på reise i både USA og England lurt på hvordan de holder ut med sine merkverdige mål. Ingen av de gamle målene, slik som miles, pund og tommer går opp i hverandre. Altså at man bruke konverteringskonstanter om man for eksempel skal finne antallet pund kvikksølv man får i en tønne. I tillegg er mange varianter av måleenhetene. Det finnes f.eks Troy pound, gammel engelsk pund, Avoirdupois pound og MANGE fler! Heldigvis er det ting på gang og det er en felles standard man beveger seg imot: SI-enhetene.

Nederlag 6: Venstre- og høyrekjøring

Bilprodusenter må lage to versjoner av biler. En for de med ratt på høyre side og en for venstre. Dette gjør blant annet at jeg ikke kan kjøpe sidespeil til bilen min på britisk ebay. Større konsekvenser er det når man er på reise og må begi seg ut et trafikkbilde som er helt speilvendt av det man er vant til. Igjen vil jeg skylde på britene. Det begynte med hest og kjerre og de har spredt sin vranglære gjennom koloniseringa. Sverige tok til vettet i 1967 men med tanke på all infrastruktur som er bygd de siste tiårene er nok løpet kjørt for denne standardiseringsprosessen.

Et av mine store mål er å ta toget til Kuala Lumpur. Jeg tror det var Anita som kom med den ville idéen for mange år siden, uten at det har blitt noe mer av den planen. Jeg har stjelt idéen og videreutviklet den. Når man uansett har reist til Kuala Lumpur bør man vel ta turen innom Singapore?

Det kan godt hende det tar noen år før turen blir en realitet, men om ikke annet gir det meg god tid til planlegging. Planen er da å starte på Gulskogen (eller hvorhen jeg på det tidspunktet har bosatt meg) og ta toget inn til Oslo. Derfra har man tre veivalg: Nordsiden av Bottenvika og gjennom Finland, ferje fra Stockholm til Helsinki eller tog på sørsiden av Østersjøen. Førstnevnte er vanskelig siden det ikke går tog der oppe. Sørsiden av Østersjøen er absolutt spennende og kan gjøres utelukkende med tog. Ferje fra Stockholm er også spennende, men bryter litt med “reise-med-tog”-delen. Jeg har også den ferja noen ganger. Dermed står sørsiden av Østersjøen igjen som beste alternativ.

Reisa vil da gå først sørover til Berlin og derfra rett øst til Moskva via Warzawa. I Moskva hopper jeg på den Transibirske jernbanen som bringer meg til Beijing. Turen Moskva til Beijing er på ufattelige 7621 km og kan unnagjøres uten å skifte tog.

Vel framme i Beijing er det bare å slenge seg på toget videre. Her er det mange muligheter, men jeg ser for meg å dra via Hong Kong. Derfra videre inn i Vietnam og følger kysten fram til Saigon. Jeg har forstått det slik at det ikke går tog videre herfra, så da må jeg krysse Kambodsja og dra videre inn i Thailand med buss. Fra Bangkok går det tog videre sørover og inn i Malaysia og da er jeg plutselig ved målet: Kuala Lumpur. Derfra er det en kort tur videre ned til Singapore. Jeg er helt sikker på at det går et fly derfra og hjem.

Men når skal jeg få gjennomført denne turen? Jeg håper så snart som mulig, før jeg får for mange forpliktelser. Det er noen som også har ytret ønske om å bli med, og da må jeg ta hensyn til dem.

I går var de med på TV2-programmet Broom sammen med det nye laget fra Østfold. Jeg rakk ikke se selve programmet men prøver å få med meg reprisen i kveld. På nettsidene til programmet fant jeg et klipp hvor bilen vår og Østfold-bilen er synlig. Morsomt å se bilene igjen!

• Loddebolt (en skikkelig en, da min gamle er på dødsleiet).
• Hall of Fame-serien med Don Rosa. Jeg har den første boka, men ønsker med de syv neste. > Bokkilden
• Skrue McDucks Liv og Levnet. Igjen en tegneserie av Don Rosa. Jeg har ønsket meg denne lenge, men den ble utsolgt fra forlaget før jeg rakk å kjøpe den selv. Jeg nettopp lånt den på biblioteket og funnet ut at denne er verdt å eie!
• Jerngryte.
• …og mye mer!

Fersk:

Pastaretter er best rykende ferskt. Gårsdagens pasta går greit, men langtidsholdbar pastarett på boks faller utenfor min definisjon av mat.

Dagen etter:

Salsa, pesto og andre kalde sauser blir mye bedre etter å ha stått litt. Det samme med marinert kjøtt, som ofte trenger noen dager.

Mammas crabsticksalat (som passer veldig godt til grillet kylling) er nesten et must å lage dagen før, da den inneholder store mengder rå purre.

De fleste er vel også enig at fårikål er best dagen derpå. Så lenge den ikke er helt ihjelkokt, da.

Lenge etter:

Lakris. Best når den er litt har og seig, fremfor bløt og porøs.

Cognac blir jo bare bedre med tiden. Jeg vet sannelig ikke om aldringsprosessen stopper opp når den blir tappet på flaske (noen som vet?).

Vel… Jeg spiller i Dei Taktlause og forrige uke spillte vi for åpningen av fakultetes Bli-Kjent-løype. Få oppmøtte, men god musikk! Og endelig er det et oppadgående medlemsantall.

Les saken i Universitetsavisa.

Først ut er 50-øringen. Denne hadde sikkert sine bruksområder tidligere, men er i dag bare lommerusk. Sist jeg kjøpte noe som kostet 50 øre var tidlig på barneskolen. Da kostet en Bug 50-øre på kiosken på hjørnet. Det var tider det.

I dag oppgis priser i både kroner og øre. To desimaler er for mye når allerede grunnverdien (krone) er et lite beløp. Man runder i dag av prisene til nærmeste halve krone når man betaler.  Det er ingen som vil tape på å runde av til nærmeste krone i stedet. Heller tvert i mot. Forbrukere sparer plass i lomma, butikkene sparer et rom i kassa og bankene sparer veksling. Og alle sparer noen sekunder her og der. Sett at alle sparer et sekund hver dag de slipper å tenke på 50-øringer. Da vil Norge samlet spare 1250 timer hver dag.

Det tar ti år fra Norges Bank bestemmer seg for å fjerne en mynt til den faktisk er ute av markedet. Min oppfordring er å starte nå!

DN.no har skrevet om dette: 50-øringen kan forsvinne.